Megans arv er en side for deg som har mistet barn under svangerskapet. Her vil du kunne finne informasjon og du kan også få samtalestøtte om du trenger det. Ingen skal måtte sørge alene!
Jeg som står bak denne siden har ingen profesjonell utdannelse innen medisin eller psykologi, men har selv mistet flere barn under svangerskapet; både tidlige spontanaborter, missed abortion i første og andre trimester og en dødfødsel. Ideen til denne siden kom for lenge siden, da jeg selv sto i den situasjonen at jeg mistet barn etter barn i svangerskapet og lette etter informasjon og støtte uten å finne alt for mye av det. Jeg startet så smått opp for noen år siden, etter at vi fikk vårt «hjerteplaster». Den gangen kalte jeg siden «Ensom sorg», fordi det er sånn det ofte føles når man sørger over et barn som ingen andre følte eller kjente. Arbeidet med siden stoppet opp, rett og slett på grunn av livet og flere hendelser som krevde min energi og oppmerksomhet. I 2019 mistet vi en liten jente i uke 24, en jente som allerede tidlig i svangerskapet fikk navnet Megan. For å hedre hennes minne har jeg derfor bestemt meg for å endre navnet på denne siden til Megans arv. Ønsket mitt om å hjelpe andre i samme situasjon er jo mye på grunn av henne og de andre små vi har mistet, det er arven jeg sitter igjen med etter dem.
Jeg vet av erfaring at det er et behov for mer informasjon og mer åpenhet om det å miste barn under svangerskapet. Jeg vet at mange sørger alene, og jeg vet at det kan være et behov for å snakke med andre i samme situasjon. Derfor vil jeg også tilby litt av min tid til å kunne være en støtteperson for andre, uansett om man har mistet tidlig eller sent i svangerskapet. Det er mange følelser og mange spørsmål som melder seg. Jeg har ingen medisinsk utdannelse, men jeg har erfaringen som kanskje er vel så verdifull i en sånn situasjon, og stiller derfor mer enn gjerne som en støttende samtalepartner om du trenger det. Uforpliktende, kostnadsfritt og konfidensielt. Bare ta kontakt om du trenger det!
Ønsker du å lese mer om min historie kan du gjøre det her:
Har du mistet et barn under svangerskapet? Sørger du alene? Trenger du noen å snakke med?
Ta kontakt med meg gjennom Facebook-siden til Megans arv, så tar vi det derfra. Veien blir til mens vi går.
Uforpliktende, kostnadsfritt og konfidensielt.
Det første sjokket har lagt seg. Resten av verden går videre, men for deg har livet stoppet opp. Og absolutt alt gjør vondt.
Plutselig er man en del av et fellesskap man helst ikke skulle ha vært en del av. Og man håper at ingen andre må oppleve det samme.
I teksten under beskriver jeg en selvopplevd spontanabort i uke 11. Om du ikke orker en noe grafisk, rå, brutal og ærlig beskrivelse av dette, bør du kanskje hoppe over denne teksten.
Jeg har lest mange historier om kvinner som har fått utilstrekkelig behandling etter å ha mistet barn i svangerskapet. Det skjærer like mye i hjertet hver gang. Det er alt for mange der ute som har negative opplevelser. Som midt i en ekstremt sårbar tid opplever å ikke få hjelp og forståelse der man tror man skal få det. Dette er noe som bør frem i lyset, og som bør forbedres. Dette er en av de tingene jeg ønsker å kjempe for, sammen med min allerede oppstartede kamp om større åpenhet rundt det å miste barn under svangerskapet.
Det finnes mange usynligheter i livet. Alle bærer på noe som folk flest ikke vet om. Min historie var usynlig lenge. Veldig få visste hva jeg bar på. Smilet som ble klistret på utenfor husets fire vegger skjulte en sorg som nesten var umulig å bære. Øynene smilte ikke på mange år.
Her vil jeg etterhvert legge ut noen personlige historier relatert til det å miste barn under svangerskapet.
Ønsker du å bidra med en personlig historie? Ta gjerne kontakt med meg.
